SI SE PUEDE

I paraiso de la flor har vi fått oss mange nye venner. På onsdag tok vi turen innom der for å besøke de.

Leveforskjellene er store i fra det vi er vant til

Vi må ta i et tak, her hjelper vi familien Celi med å heise sand opp til andre etasje. De holder på med å bygge hus.
Elena og Evylin viser muskler:) 


Etter litt jobbing og middag hos Celi tok vi turen til Digna og Joti. For en måned siden ble de foreldre til ei skjønn jente som heter Celeste ( betyr lyseblå, og at ho er en gave i fra himmelen) Bak er søstra til Digna, Denis.


Stolt far og datter:)

Det er herlig å ha slike venner.

Det var en varm torsdagskveld at de to svette jentene Ellen og Ingunn satt på det femie kjøkkenet sitt og spiste de overopphetende ores kjeksa og drakk den småfeite kaffien sin. Plutselig ringte  det på på den naive ringeklokka deres, og der stod den deilige Gabriel bak den sultende røde porten deres. Gudfryktige Ellen løp i full fart ned for å låse inn Gabriel, mens talentløse Ingunn satt inne på det blomstrende kjøkkenet og drakk den overjordiske kaffien sin og hørte på den snørrgrønne sangen " Baila mi vida" som deprimerende Ellen hadde lært henne og like.

- Hola hoppende Gabriel!, roper den jublende Ellen når hun låser opp.
- Mine tjukke norske jenter! I dag skal vi gjøre noe oppblåst. Hadde det ikke salig vært om jeg kunne sminke dere?!?

Ehem.. noe heite gikk vi med på dette forslaget fra vår forutsigbare venn. Grønne Ingunn var førstemann ut. Sensajonen fant sted på det fantastiske kjøkkenet vårt på Centro Luterano. Etter Ingunn var blitt sikkelig nydelig var det Ellens tur. Her holdt det ikke med å gjøre ansiktet fascinerende, men håret skulle også bli fortettet.

Vi var begge enige om at sluttresultatet var underlig, og vi er harmløse over å ha en slik sleip venn som Gabriel






Et underlig resultat!!!!

Jaja adjektivhistorie er GØY!!!!

Ja da e det virkelig på tide med litt opptatering.
Forrige uke var Ellen og e nesten en uke i vakre Cuenca for å kjenne på litt deilig oksygenrik luft, hilse på venner og kjente og svingt litt på salsahoftene våre. Ellers så var det bare deilig i daffe rundt i byen, slå seg ned på en kafe, sitte i parque calderon og nye sola.


I parque Calderon ble vi omringet av en gjeng med ivirige skolejenter som var ut i byen å praktikerte sin engelsk

I Cuenca traff vi også min advokat venn Israel som som så gjerne ville at vi skulle være med han på besøk til en gutt som han hadde vært med på å tatt vekk fra gatelivet, Han var 12 år og het Carlos. Han bodde på en slags instutusjon/ fengsel. Var et spennede møte med en aktiv gutt.


Israel og Carlos

Ellers så var vi så heldig å bli med på et barnehjem der Miriam og Therese jobber. Det er dette barnehjemmet som klinikken i Nar pleier å sende ungene som ikkje noen vil ha. Her var det unger i alle aldre, men vi ente til slutt med babyene:)

Therese med lille Sebastian

Siste dag i Cuenca var vi i kirka Paz de Dios, kjekt å treffe igjen gamle gamle kjente, venner av min kjære mor og far. Etterpå traff vi Valeria og det nygifte paret Karina og Juan Pablo ( De giftet seg sivilt forrige torsdag, som kom som en overraskelse på mange, men utrolig koslig) Vi reiste ut for å spise ørret middag litt utefor byen, utrolig god mat og et hyggelig selskap

Vi er alltid glade, Hurra!!! Særlig de to til venstre:)  Nå venter vi bare på invitasjon til kirkebryllup....